10 måneder

Balder har blitt 10 måneder og er hele familiens kjeledegge. Nå forstår vi alle dere hundefolk som sier at vofsen er en del av familien. Balder er med oss overalt, og nesten aldri aleine. Det går selvsagt helt fint å ligge i buret noen timer hvis det må til, men aller helst vil han være med. Det har vært en streng og kald førjulsvinter i Trøndelag. Mange sammenhengende uker med med mellom 15 og 20 minusgrader. Balder ser ut til å trives jo kaldere det er, og det er ikke snakk om å stå på tre bein som enkelte av de vi møter på turene våre gjør. Og ikke behøver vi å kle på dyret sokker eller "frakk" som enkelte må ha for å tåle kulda ;-) Fuglejakta har derimot startet - jeg tenker ikke på rypekjakta, men  den evigvarende skjærejakta i hagen. Med mye snø og en islender i full fart skjedde det "umulige": Han hoppa over gjerdet og forsvant fra hagen vår! Heldigvis tok det kun ti minutter før han var tilbake, men med en svært trafikkert vei like i nærheten hadde vi heldigvis flaksen på vår side... Dermed er det slutt på friheten med å løpe rundt uhemma i hagen. Til sommeren kommer det opp høyere gjerder! Ellers øver vi på å gå pent i bånd. Tja, det skulle vi sikkert ha tenkt på før, men sløve oppdragere får svi seinere veit du... Har du noen tips? Vi har en trekkhund, og ting fungerer fint med sele og langt strekkbånd. Halsbånd og kort bånd derimot...