Nå blir det ringtrening!



Nå er tida overmoden for å få Balder på utstilling. Vivian har tatt på seg jobben med å trene på de rette tingene. Balder har jo akkurat lært seg å sitte, og nå skal det ståes! Snedig. Vi får se hvordan det går på Orkanger i november...

Tur til Frya og Dovrefjell

Balder og jeg tok en tur til Frya-samlingen, og på veien ned til Ringebu stanset vi i finværet og gikk en liten tur i Rondane. Med langline og full fart opp på nærmeste fjelltopp hadde jeg min fulle hyre med å holde følge. Svært mange høydemeter ble unnagjort på kort tid, men vi fikk tid til en liten pust i bakken underveis...

Frya var supertopp for Balder. Mange islendinger å hilse på, og utfordringer i kø. Vi fikk litt privatundervisning av Audun på agilitybanen, og konklusjonen er at det er ikke hunden det står på! Balder er i følge Audun et naturtalent, uredd både møne og tunneller og han hoppet og storkoste seg! Dette var moro, så det blir vel å ta kontakt med en hundeklubb her i Trondheim tenker jeg...

Etter å ha fått blodsporundervisning måtte Balder ta en kraftig pust i bakken. Han var svært flink til å følge spor, og fant byttet umidelbart. Mye god nese i den gutten altså, så nå blir det innom slateren å kjøpe blod og trene!

Vi måtte hjem allerede på lørdag, men fikk tid til å stoppe på Dovrefjell og ta en tur opp mot Hjerkinnhø. Her ser vi Snøhetta i bakgrunnen. Nydelig sommervær og tilnærmet vindstille på høyfjellet. Topp for Balder å få bade i det iskalde elvevannet ! Det var en sliten hund som var full av inntrykk fra Frya, som tok det svært så piano de neste dagene...

Balder - 15 måneder

Nå er det skikkelig lenge siden bloggen har blitt oppdatert. Balder har blitt 1 år og tre måneder, og våren har kommet for fullt til Trøndelag. Nærmere 25 varmegrader i begynnelsen av mai hører til skjeldenhetene, og Balder trives nok bedre i det normale Trønderklimaet... (Island og Trøndelag er jo på samme breddegrad...).

I løpet av våren har vi fått oss mange fine turer i skog og mark sammen. Balder elsker å bade i de mange vannene som finnes i Bymarka. Han behøver ikke et vann forresten - et gjørmehull gjør nytten. begynner å lure på om det har lurt seg inn en labrador et sted på stamtavla :-)

Nå behynner Balder å bli voksen. Mye roligere enn tidligere, og et flott gemytt. Etter at den vanlige kjeftiga er unnagjort, roer han seg fort ned. Vi gleder oss masse til vi skal på Frya i månedsskiftet mai/juni - det blir toppers!

Hurra for 1-årsdagen

Vi gratulerer Balder med 1-årsdagen den 9. februar!

Det er en utrolig flott vinter i Trøndelag for tida, og bildene under er tatt rett etter at sola har stått opp og gradestokken viste minus 15,5 grader. Perfekte forhold for en islandsk fårehund, og relativt friskt rundt nesen til eieren!

Balder har roet seg mye den siste tiden, og voktingen rundt hus og hage har avtatt. Derimot er det to-tre tisper i nabolaget som har løpetid, og gutten er tydeligvis gammel nok til å være interessert. Ulvehylene høres med ujevne mellomrom og det er så som så med matlysten. Tydelig vanskelig å være unghund og bli utsatt for slike fristelser.

Pelsen til Balder har blitt litt lengre og kraftigere den siste tiden, og en litt mørkere litt gylden rødfarge er nå dominerende.


Balder hilser til søster Bella i Stavanger og gratulerer med dagen! Det hadde vært moro om vi kunne møttes en gang! Kanskje på Frya eller en ustilling i løpet av året?

Balder - 11 måneder

Balder er 11 måneder i dag 9. januar 2011, og vi har fått oss en god og lang skogstur og sett på den vakre soloppgangen over Trondheim. Mye snø, og slitsomt for 46 cm Islandsk Fårehund å ta seg frem. Men likevel - først i løypa uansett føreforhold!

Humm, hvor blir det av folka da! Sinker!

Oooii oiii oiii oiii - så sliten det går an å bli!

10 måneder

Balder har blitt 10 måneder og er hele familiens kjeledegge. Nå forstår vi alle dere hundefolk som sier at vofsen er en del av familien. Balder er med oss overalt, og nesten aldri aleine. Det går selvsagt helt fint å ligge i buret noen timer hvis det må til, men aller helst vil han være med. Det har vært en streng og kald førjulsvinter i Trøndelag. Mange sammenhengende uker med med mellom 15 og 20 minusgrader. Balder ser ut til å trives jo kaldere det er, og det er ikke snakk om å stå på tre bein som enkelte av de vi møter på turene våre gjør. Og ikke behøver vi å kle på dyret sokker eller "frakk" som enkelte må ha for å tåle kulda ;-) Fuglejakta har derimot startet - jeg tenker ikke på rypekjakta, men  den evigvarende skjærejakta i hagen. Med mye snø og en islender i full fart skjedde det "umulige": Han hoppa over gjerdet og forsvant fra hagen vår! Heldigvis tok det kun ti minutter før han var tilbake, men med en svært trafikkert vei like i nærheten hadde vi heldigvis flaksen på vår side... Dermed er det slutt på friheten med å løpe rundt uhemma i hagen. Til sommeren kommer det opp høyere gjerder! Ellers øver vi på å gå pent i bånd. Tja, det skulle vi sikkert ha tenkt på før, men sløve oppdragere får svi seinere veit du... Har du noen tips? Vi har en trekkhund, og ting fungerer fint med sele og langt strekkbånd. Halsbånd og kort bånd derimot...

Zita og Balder er sant

I helga dro Balder og matfar på besøk til Paul og Zita. Et fantastisk vintervær med minus 28,5 grader i Namdalen og hele 11 minusgrader ute på Vikna der Paul bor. På bildet ser vi Paul og begge vofsene. Zita er ei fem år gammel Nova Scotia Duck Toller. Balder og Zita var ca like store med omtrent samme farge og ble riktig så gode venner i løpet av helga til tross for at Balder mer eller mindre kontinuerlig skulle prøve å overtale Zita om at det var han som var sjefen - pøøh 5 år gammel jente og 9 måneder liten frekk guttevott! Særlig!